Hvem er jungelens konge?

Vi er kommet oss trygt fram til Phnom Penh, Kambodsja, men maa bare fortelle om opplevelsene i jungelen paa Sumatra foerst.

Soendag reiste vi fra Medan i elleve-tiden for aa oppsoeke jungelen. Da vi naermet oss ble det skikkelig misjonaerveier, hull og humper. Omkjoering uti groefta satte en spiss paa turen. Vi ankom Bukit Lawang utpaa ettermiddagen, et reservat for orangutanger. Vi skulle ligge paa et sted kalt Jungle Inn, et sted beskrevet i Lonely Planet sin bok om Indonesia. Saeregent er bare fornavnet. Et lite eventyrsted - luksus i jungelen.

Guiden vaar Smiley var en kul type, som hadde gjort jungelen mange ganger. Han hadde aldri klippet haaret da han visstnok skulle vaere en hellig mann. Afrohaar til knaerne og god til aa fortelle fakta og historier fra jungelen.

Foerste utflukt i jungelen var til en flaggermusgrotte. Spennende og litt nifst for de av oss som snudde halvveis inni. Smiley fortalte villig og levende om planter og vekster vi moette paa langs stien. Grotten hadde et rikt antall flaggermus og noen babyedderkopper (ifoelge Smiley), men de var store nok for oss.



Mandag morgen 06.00 spratt AMor opp, for om mulig aa se noen aper spise frokost i traerne utenfor. Dessverre uten resultat - bortkastet aa staa opp. Frokosten paa Jungle Inn ble kronet med en fruktsalat paa stoerrelse med et fruktfat, nok til hele jungelgjengen :)

Turen paa apesafari startet med aa se to orangutanger i aapne bur. De hadde vaert i fangenskap hos mennesker i flere aar, men var blitt for brysomme aa ha hjemme i gardinene. Disse virket apatiske og triste. De trenes naa opp til aa bli ville nok til aa klare seg i jungelen. Bare minutter med tur oppi lia, kom vi til foringsplassen, en platting mellom noen traer.

Den foerste apen som svingte innom for aa faa melk og bananer var en liten tass. Det var facinerende aa se hvordan den tok seg fram mellom traer og lianer. Plutselig skrek en dame blant tilskuerne, ca 30 i tallet. Dronning Mina hadde kommet bakveien for aa faa sitt. Hun ville se hva dama hadde i sekken. Dyrepasserne var raske paa pletten for aa redde situasjonen. Det ble med bananer paa Mina. Hun er 31 aar gammel og klarer seg godt som halvtam.

Hoeydepunktet ble da King Kong ankom, majestetisk ut av jungelen. 110 kg muskler er et bra syn 15 meter over bakken. Det var rolige, kontrollerte bevegelser mellom traerne. En sterk opplevelse aa staa 5 meter fra den bodybuilderen. Han maatte noeye seg med selvbetjening, forstaaelig nok.

Da vi skulle begynne paa den dype jungelen hadde vi plutselig King Kong rett over hodene vaare. Dyrepasserne fikk oss raskt videre, uten mer dramatikk. Turen ellers var toeff, opp og ned med knall og fall mellom traerne. Men saa aapenbarte det seg til slutt en paradisisk strand hvor Smiley tryllet fram et fantastisk godt maaltid paa wooken, mens vi badet i elven.

Jungelen var en stor opplevelse for liten og stor.

Tirsdag morgen tok vi farvel med familien Stavland i Medan, og tok flyet til Kuala Lumpur. Her hadde vi en ettermiddag og kveld med shopping i China Town. Befriende for enkelte, stress for andre.

Dagen i dag: Dette blir verre og verre. Vi stod opp kl 5 for aa rekke flyet til Phnom Penh. Vi sover ihvertfall ikke vekk ferien. Vel gjennom utfylling av innreisepapirer til Kambodsja ble vi hentet av Sithoun, Normisjon sin kontakt her.

Vi spiste lunsj paa en Khmer-restaurant og fortsatte med guiding paa russisk marked, Toul Sleng-S21-fengslet, (Dette var et sterkt moete med PolPots regime og hvilke grusomheter det gaar an aa stelle istand. 3 millioner drepte paa 4 aar.) videre til paradegaten ved Mekongelva. Det har vaert en fantastisk dag med sterke inntrykk. Fattigdom preger dette landet, men hotellet er OK.

I morgen skal vi se mer av Phnom Penh, foer vi setter kursen soerover til Chhuk. Vi er fortsatt friske og ved godt mot.