Kuala Lumpur - siste etappe

Vi venter paa taxien som skal kjoere oss til KLIA - flyplassen. En siste oppsummering er da paa sin plass, foer vi setter oss paa flyet og er ventet hjem 11.30 i morgen.

Kuala Lumpur er et mylder av folk, kulturer, religioner, kjoepesentre og markeder. Vi har hatt 5 innholdsmettede dager her. Hotell Istana, der vi bor, er et par nummer for fint for oss, men vi har da kommet og gaatt i Crocks og t-skjorter.

En av dagene leide vi taxi i 3 timer og fikk sett mye av det vi hadde paa lista vaar: Telekommunikasjonstaarnet, 421 meter og fjerde hoeyest i verden av sitt slag. Da saa vi store deler av denne storbyen. Det neste var Malaysia Eye, som laa nede ved et vann. Kjempeflott omraade og oeyet var faktisk stoerre enn det i London. En halv time utenfor byen ligger Batu Caves, som er et hinduistisk tempelomraade i en fjellgrotte. 272 trappetrinn opp i varmen. Merkelig foelelse med alle hinduene som ville komme dit for aa tilbe gudene sine. Vi avsluttet rundturen med besoek i Negara Zoo. En sloev og nedslitt dyrepark. Toppen av kaka var showet paa 10 minutter - med 3 papegoeyer som gjorde noen kunster og 1 orangutang som skrelte en kokosnoett.

Vi hadde en hel dag i en svaer badepark, Sunway Lagoon. Helt konge for ungene. Her var det mange vannsklier og basseng med boelger og strand. Oppe i hoeyden i parken var det karuseller og berg-og-dalbaner. Tiden gikk veldig fort.

Ellers har vi vaert oppe i Petronas Twin Towers og gaatt paa broa. Hoeyt nok for noen av oss. Selgerne i Chinatown har ogsaa gjort sitt for aa prakke paa oss varene sine, gode fakevarer... Vi har med oss noen poser med klaer og sko derfra.

Det skal bli godt aa komme hjem til hverdag, grovskive, melk og rene klaer :)
Om seks timer letter flyet og vi skal se tilbake paa sommeren 2007 - med glede!


Beste hilsener fra Anita & Hans - Andreas & Kristian & Martine

Uthvilte og mette

Vi er iferd med aa ta fatt paa siste etappe av Asia-turen. I dag reiser vi for siste gang til Kuala Lumpur og skal gjoere storbyen, se nye ting og shoppe litt. Disse dagene har vaert veldig gode for oss. Vi har ikke gjort et slag, og det er ikke ofte. Eneste tidspress var aa rekke frokosten foer kl 10. Vi har spist naar vi har hatt behov for det og ellers ligget ved bassengkanten til sola har gaatt ned. Naa kan vi uthvilte og mette begynne aa tenke paa hjemoverturen.

Det er igrunnen en stor kontrast til noen av de vi foer har moett eller hoert om paa turen. Ta for eksempel risbonden i Kambodsja. Han planter i disse dager ut risplantene og naa maa han vente et halvt aar foer den kan hoestes. Det betyr for mange at de maa legge seg sultne, i tillegg til at det er et hardt arbeid. Noen maa ogsaa ta opp laan for aa komme seg gjennom det neste halvaaret.

Eller bondesoennen som bodde i internatet i kirka i Chhuk. Faren hadde solgt et av to trekkdyr for at kona kunne bli operert for en lidelse hun hadde. Operasjonen hadde ikke gaatt som forventet, og for at hun skulle bli frisk maatte hun ta en enda dyrere operasjon. Hva gjoer du da?

I Phnom Penh hoerte vi om tuk-tuk-sjaafoeren som bodde i vogna si, fordi det var for langt aa reise hjem til familien hver kveld (30 km). Det betydde at han saa familien sin hver tredje helg. Han var ikke uthvilt og trolig ikke mett heller.

Vi har moett og sett mye fattigdom og sykdom underveis. Det var ogsaa sterkt aa moete studenten fra Medan som hadde vansker i menigheten hjemme. Moren var beskyldt for aa ha stjelt penger fra kirken og naa ble hun truet av ledere, som ogsaa drev med magi og besvergelser. Slik gjoer inntrykk.

Det har vaert lite vi har bidratt med materielt, men det var veldig kjekt aa staa paa siden da pastor Somoll aapnet posen med leker og bamser til soendagsskolen. De hadde ingen ting fra foer, bare en tom kasse. Naa kan barna faa komme til kirken og leke - kanskje ha den beste timen i uka. Takk til M&P for bidraget til barna i Chhuk. Alt utstyret vi hadde brukt paa konferansene, ble ogsaa lagt igjen til soendagsskolen.

En annen ting vi var tilskuere til, var etter gudstjenesten forrige soendag. Pastor Somoll hadde sendt bud etter noen av de fattige i distriktet. Vi hadde faatt med penger fra E&K, E&R og Bestemor for aa gi til noen som trengte, og denne dagen fikk ca 20 familier en stor sekk med ris, slik at de kunne komme seg gjennom noen vanskelige uker.

Det har vaert godt aa bruke disse dagene i solsenga til bearbeiding av disse inntrykkene.

Hvor lenge var Adam i Paradis?

Hei igjen!

Helt ytre sett kan dette minne om Paradis, her er en flott strand, et deilig badebasseng og en varm sol, som fra tid til annen skjuler seg bak skyene. Det er veldig flott her og vi blir til den 15.

Det er ubeskrivelig godt aa ikke ha noen ting paa agendaen, bare bade, spise og slappe av. Jo, vi trengte det sikkert. Men det er ogsaa godt aa bruke noen dager paa aa fordoeye inntrykkene vi har faatt de to foerste ukene av turen. Noen ansikter har brent seg fast: Sithoun, Lysom, Somoll, Lyna, Joe, Sammy og Smiley. De har gjort sitt til at denne turen aldri gaar i glemmeboken.

I grunnen er det slik at en badeferie i etterkant for det meste kan brukes til bearbeiding. Her er vi bare oss selv og mange vi egentlig ikke trenger aa forholde oss saa mye til. For ungene sin del har det vaert godt aa treffe to gutter fra Oslo, som de bader sammen med.

Hva solen angaar, saa fikk vi alle i rikt maal i gaar. I dag har K'en blemmer paa haka og vi andre er noksaa saare paa skuldre og rygg. Da er det godt at solen i dag for det meste er dekket av et tynt skylag.

En siste ting for i dag: En ansatt gikk forbi oss paa bassengkanten med et flott fruktfat. "Det skulle jammen smakt," sa AMor. Saa kom A'en springende med beskjed om at det hadde kommet en mann til rommet vaart med frukt. Etter aa ha sjekket med resepsjonen kunne vi bare spise. Det var dagens store velsignelse.

Phnom Penh og Chhuk i Kambodsja

Foerst av alt: Tusen takk til dere som har fulgt oss de to foerste ukene av denne fantastiske turen. Det har vaert tydelig at mange staar bak oss og baerer oss gjennom boenn. TAKK!

Vi er altsaa i Kambodsja, men reiser i dag videre til Kuala Lumpur og i morgen til Redang, en forhaapentligvis solrik oey oest i Malaysia.

Dagene i Kambodsja har vaert fyllt av sterke inntrykk - fattigdom, glede og varme mennesker. Det som har med fattigdom aa gjoere kommer i bakgrunnen naar en moeter menneskene og blir litt kjent med de.

Torsdag hadde vi en ny sightseeingdag. Det var Kongepallasset, shopping av fotballskjorter og verst av alt, Killing Fields. Aa bevege seg mellom massegravene og proeve aa ta denne historien inn var veldig sterkt. Tenk at verden ikke gjorde noe med dette - det er jo bare 30 aar siden.

Landsbyen Chhuk ligger ca tre timer fra Phnom Penh og det var en humpete vei, dog asfaltert. En kan si vi ble ristet godt sammen.

Kirken i Chhuk var et underlig skue. Et hus i to etasjer, kirke nede og et slags internat oppe. Kirkerommet var kanskje 40 kvadratmeter stort, eller lite, men det rommet utrolig mange folk. Vi hadde 62 kuber igjen etter Sumatra, alle disse ble delt ut. Det var egentlig en merkelig opplevelse, fordi vi synes vi hadde saa mange igjen etter Sumatra-konferansen, men var samtidig redde for aa ha for faa igjen i Chhuk. Da vi trodde alle hadde faatt hadde vi en kube igjen. Men der var det jammen EN som ikke hadde faatt. Null igjen, og ingen som ikke hadde faatt.

Undervisningen ble tolket og det betydde at vi hadde mer enn nok undervisningsstoff. Det betydde improvisasjon og nedkutting av det vi hadde forberedt. Vi tror at vi fikk delt det lederne trengte, det var ikke helt vi som hadde styringen paa dette. En ny sterk opplevelse.

Moetet med menneskene kunne det kanskje vaert skrevet bok om. De var saa flotte. De var saa vennlige og varme. Vi hadde mange gode samtaler med dem, selv om spraaket var en stor utfordring. Deres asiaengelsk var nesten like vanskelig aa forstaa, som vaar norskengelsk.

Ikke minst var de veldig opptatt av aa bli tatt bilde av alle sammen. Det betyr at vi har mange minner paa minnebrikken, i tillegg til i hukommelsen.

Like foer vi naa skal reise til flyplassen, moette vi paa teamet fra IMI-kirken, som har vaert ved grensen til Vietnam og bygget lekeplass. De hadde ogsaa mye flott aa fortelle fra sitt oppdrag.

Hvem er jungelens konge?

Vi er kommet oss trygt fram til Phnom Penh, Kambodsja, men maa bare fortelle om opplevelsene i jungelen paa Sumatra foerst.

Soendag reiste vi fra Medan i elleve-tiden for aa oppsoeke jungelen. Da vi naermet oss ble det skikkelig misjonaerveier, hull og humper. Omkjoering uti groefta satte en spiss paa turen. Vi ankom Bukit Lawang utpaa ettermiddagen, et reservat for orangutanger. Vi skulle ligge paa et sted kalt Jungle Inn, et sted beskrevet i Lonely Planet sin bok om Indonesia. Saeregent er bare fornavnet. Et lite eventyrsted - luksus i jungelen.

Guiden vaar Smiley var en kul type, som hadde gjort jungelen mange ganger. Han hadde aldri klippet haaret da han visstnok skulle vaere en hellig mann. Afrohaar til knaerne og god til aa fortelle fakta og historier fra jungelen.

Foerste utflukt i jungelen var til en flaggermusgrotte. Spennende og litt nifst for de av oss som snudde halvveis inni. Smiley fortalte villig og levende om planter og vekster vi moette paa langs stien. Grotten hadde et rikt antall flaggermus og noen babyedderkopper (ifoelge Smiley), men de var store nok for oss.



Mandag morgen 06.00 spratt AMor opp, for om mulig aa se noen aper spise frokost i traerne utenfor. Dessverre uten resultat - bortkastet aa staa opp. Frokosten paa Jungle Inn ble kronet med en fruktsalat paa stoerrelse med et fruktfat, nok til hele jungelgjengen :)

Turen paa apesafari startet med aa se to orangutanger i aapne bur. De hadde vaert i fangenskap hos mennesker i flere aar, men var blitt for brysomme aa ha hjemme i gardinene. Disse virket apatiske og triste. De trenes naa opp til aa bli ville nok til aa klare seg i jungelen. Bare minutter med tur oppi lia, kom vi til foringsplassen, en platting mellom noen traer.

Den foerste apen som svingte innom for aa faa melk og bananer var en liten tass. Det var facinerende aa se hvordan den tok seg fram mellom traer og lianer. Plutselig skrek en dame blant tilskuerne, ca 30 i tallet. Dronning Mina hadde kommet bakveien for aa faa sitt. Hun ville se hva dama hadde i sekken. Dyrepasserne var raske paa pletten for aa redde situasjonen. Det ble med bananer paa Mina. Hun er 31 aar gammel og klarer seg godt som halvtam.

Hoeydepunktet ble da King Kong ankom, majestetisk ut av jungelen. 110 kg muskler er et bra syn 15 meter over bakken. Det var rolige, kontrollerte bevegelser mellom traerne. En sterk opplevelse aa staa 5 meter fra den bodybuilderen. Han maatte noeye seg med selvbetjening, forstaaelig nok.

Da vi skulle begynne paa den dype jungelen hadde vi plutselig King Kong rett over hodene vaare. Dyrepasserne fikk oss raskt videre, uten mer dramatikk. Turen ellers var toeff, opp og ned med knall og fall mellom traerne. Men saa aapenbarte det seg til slutt en paradisisk strand hvor Smiley tryllet fram et fantastisk godt maaltid paa wooken, mens vi badet i elven.

Jungelen var en stor opplevelse for liten og stor.

Tirsdag morgen tok vi farvel med familien Stavland i Medan, og tok flyet til Kuala Lumpur. Her hadde vi en ettermiddag og kveld med shopping i China Town. Befriende for enkelte, stress for andre.

Dagen i dag: Dette blir verre og verre. Vi stod opp kl 5 for aa rekke flyet til Phnom Penh. Vi sover ihvertfall ikke vekk ferien. Vel gjennom utfylling av innreisepapirer til Kambodsja ble vi hentet av Sithoun, Normisjon sin kontakt her.

Vi spiste lunsj paa en Khmer-restaurant og fortsatte med guiding paa russisk marked, Toul Sleng-S21-fengslet, (Dette var et sterkt moete med PolPots regime og hvilke grusomheter det gaar an aa stelle istand. 3 millioner drepte paa 4 aar.) videre til paradegaten ved Mekongelva. Det har vaert en fantastisk dag med sterke inntrykk. Fattigdom preger dette landet, men hotellet er OK.

I morgen skal vi se mer av Phnom Penh, foer vi setter kursen soerover til Chhuk. Vi er fortsatt friske og ved godt mot.

Medan, Sumatra, Indonesia

Endelig landet vi i Asia, noe forsinket, men vi var fornoeyd med aa ha kommet i gang. Varmen slo i mot oss da vi gikk ut av flyet i Medan. Kan vi anslaa ca 40 grader? Silje, Ole Morten og Martin moette oss med en sjaafoer og vi begav oss ut i kaoset: trafikken. Jammen godt vi bare satt paa. Naa kommer vi ogsaa til aa tute ved synet av enhver syklist eller moped som virrer i veikanten:) Det viste seg at stroembrudd er en daglig utfordring i Medan. Stroemmen ble borte to ganger daglig i fire timer hver gang. Dette fordi de maa fordele stroemmen mellom bydelene, da det ikke er nok til alle. En skikkelig utfordring aa sove uten aircondition.

Torsdag dro vi til en fjellandsby med norsk temperatur, men indonesisk temperament. Tutingen i enhver sving oppover fjellet og apekatter i veikanten var eksotisk for oss. Etter middag og markedsshopping, dro vi nedover igjen til en badeplass med varme kilder fra vulkanen oppe i fjellet. Det var VANVITTIG VARMT. Troebbel med aa haele seg i 50 grader - minst...

Paa Sumatra hadde vi vaar foerste barnelederkonferanse, ca 45 minutter fra Medan. Dette var paa et flott konferansesenter, drevet av katolske nonner. Det hele startet med et moete med teamet fra Medan som hadde gjort sine forberedelser. De imponerte. Der var alt paa plass, fra teknikk, til navneskilt og programbok for konferansen. Da ble vi skjelvne.

Begge konferansedagene gikk veldig godt. Vi fikk ro da vi trengte det som mest. Deltakerne var positive og viste begeistring for det vi hadde aa komme med. Spesielt sangene appellerte til dem. Davey, Davey og Get down satte stemningen i taket. Det virket ellers som de grep budskapet vi hadde forberedt og fikk nytt mot i det de driver med i sine menigheter. De fikk en ny gnist for aa undervise kreativt og kjente paa at arbeidet deres er verdifullt. Avslutningssamlingen loerdag var veldig spesiell. Mange var beroert.

Etter to dager med indonesisk husmannskost, stekt smaafisk, ris og salat til ALLE maaltider, var det befriende aa stabilisere magene paa Pizza Hut i Medan.

Vi har hatt problemer med aa oppdatere siden, for naar vi har hatt tilgang til PC, har det vaert stroembrudd i Medan. Derfor kommer vi tilbake til to fantastiske dager i jungelen og en travel dag i Kuala Lumpur, hvor vi er naa.

Maa bare nevne at alle er friske og vi storkoser oss. Dette er en skikkelig eventyrferd.

Vi er i Amsterdam

Her sitter vi - flyet til Kuala Lumpur er fire timer forsinket. Men vi koser oss. Vi har spist paa McDonalds paa Malaysia Airlines sin regning. Har flere matbilletter tilgode - ikke verst. Det ser ut som vi faar et senere fly ut til Sumatra, saa da blir det bare noen faa timer forsinkelse der ogsaa. Ingen sure miner, bare godt aa ha kommet igang med reisen. PS: Traff Loeven paa McDonalds. Den saa mett og god ut den ogsaa.

Sommerfugler i bagasjen og i magen

I dag gjøres de siste forberedelser. Det er bare tre dager igjen. M'en har fått tilpasset sommerfuglvinger - jo hun skal være med på flyet, men trenger dem til en illustrasjon. MorA øver sanger og bevegelser. H'en har lagt inn alt som skal være med på minnepinne og mp3-spilleren. Dessuten er pass og billetter kopiert i tilfelle ting skulle gå galt med noen av originalene. Mye å holde orden på, men det kribler i magen. Et symptom på reisefeber?

I går ble det gjort en fordeling mellom teamet og folk på Sumatra, på undervisningen pastor Terry skulle hatt. Det blir ikke slik det kunne blitt, men det blir slik det blir. Det kjennes trygt, om enn "shaky", å bli avhengig av Han som er større enn oss.

I morgen skal hele teamet sendes ut fra Norkirken. Det skal bli godt å omsluttes av vennene våre og menigheten vår. Fellesskapet er utrolig sterkt, og nå er det vår tur til å bli båret. Det ser vi fram til.

Når 8 blir til 7

Dette har vært en tung dag. Pastor Terry ringte i dag og sa at han ikke kan bli med på turen, morens tilstand var forverret og han var rådet til å bli hjemme. Hjelp! Det er rart med det når teamlederen, han som har gjort reisen før og gjort erfaringer vi hadde hatt god bruk for, ikke kan bli med. Vi blir litt usikre, reddere, og delvis fortvilet. Hvorfor dette?

Kunnskapsordet fra Huskirka dukket opp igjen; dere kan få utfordringer dere ikke hadde regnet med, men vil oppleve utrustning nok til å komme gjennom det. Må innrømme at det ikke var lett.

Vi har vært i kontakt med Sumatra og konferert om hvordan vi skal legge det opp nå, når teamlederen er borte. Jo, vi kan få det til. H'en skal undervise Terrys del om visjon og misjonærene kan ta noe. A'en får trolig mer ansvar for lovsang og sanginnlæring. Teamet får utfordring i forhold til å sende søndagsskolelederne ut - dvs hjem til sine egne.

Spenningen blir ikke mindre med siste døgns utvikling, men vi er trygge. Skulle bare mangle, vi vet jo hvem vi har med å gjøre:)

Og i morgen kommer Sandnesposten og Dagen. Rene pressekonferansen...

Vaksinering

Vi er gjennomhullet - lekker snart. I går hadde vi siste runde med vaksinering før avreise. Det har vært påfyll av stivkrampe, polio og difteri for oss voksne. Ellers har alle fått vaksine mot tyfoid og hepatitt A og B. Det ble mange stikk det! For å unngå den store skrekken med diarè har vi også tatt drikkevaksine.



To søndager har gått med til vaksinering og alt er proffesjonelt utført av vaksinasjonssykepleieren i menigheten. Helt genialt. Stor takk til Oddy :)



Det store spørsmålet har den siste tiden vært om vi skulle ta malariatabletter og eventuelt hvilket merke vi skal gå for. Noen har skremt oss opp med å fortelle om psykoser og mareritt. Ja, vi tok ingen sjanser. Det ble Malarone på oss voksne og Lariam på de små. Vi håper det går bra for alle... Blir vi syke nå er det jammen ikke vår feil.



Det er en travel uke vi er gått inn i. Alt undervisningsmatriellet skal på plass, og det er sykt mange detaljer som administratoren skal ha oversikt over. Tro det eller ei; hun er gått lei av shopping. Tror vi reiser neste år også:)

12 dager igjen - billettene har kommet

12 dager. 12 korte dager. 12 hektiske dager. 12 dager med forventning - nå er tiden der snart. Vi gleder oss mer og mer. For et par dager siden kom flybillettene. En svær bunke - vi skal jo både hit og dit.

Tirsdag 26. før fuglene våkner går flyet til Amsterdam. Etter formiddagshvilen går ferden videre til Kuala Lumpur. Neste dag, tidlig på morgnen, er vi framme. Et helt døgn på fly. Det virker i overkant (og er det i realiteten også). Nå blir det til at vi reiser direkte til Indonesia og lander forhåpentlig trygt i Medan tidlig på formiddagen. Pussig nok kommer vi fram på samme tidspunkt som vi reiser fra KL. Regner med at noen er trøtte og sure da, ja.

Men så blir det nesten en uke i ro. Vi får et par dager til å aklimatisere oss og snu døgnet. 29. og 30. juni blir det konferanse på et leirsted i nærheten av Medan. Ca 50 barneledere har meldt seg på. Tipper noen skjelver i buksene den dagen...

Etter konferansen skal vi besøke Bukit Lavang. Det er et reservat for orangutanger. Som sagt er Sumatra en av to plasser i verden der det finnes orangutanger. Det blir kult!

3. juli fyker vi til Kuala Lumpur igjen. Denne gangen får vi et døgn der og kan lukte litt på en av byene i Sørøst-Asia med stor økonomisk framgang. Der er det kinesisk marked og nattmarked og helt sikkert litt av hvert å ønske seg.

4. juli: Reisemålet med størst usikkerhetsfaktor: Phnom Penh. Tidlig morgen reiser vi dit og bruker i underkant av timen på turen. I PP blir det en dag til å se seg om og besøke torturfengslet S-21 og Gullpalasset. Det blir skikkelig eksotisk!

Ny barnelderkonferanse venter 6. og 7. juli i landsbyen Chhuk. Ut fra mailer som er utvekslet de siste ukene, har vi noen flotte dager i vente. Også her vil 50 barneledere høre på oss, og vi lære og oppleve hvordan de gjør. Kjenner at forventningen stiger i takt med antall avsnitt :)

9. juli reiser vi tilbake til KL i Malaysia. Her skal vi ta farvel med reisefølget vårt, som reiser direkte tilbake til Norge. Vi blir over et døgn i Østens New York og utforsker litt. Tirsdag 10. setter vi kursen mot sol, sand, snorkel og vann i Redang, nordøst i Malaysia.

Vi skal være fem netter på Redang. Her skal vi fordøye inntrykk og få oss noen nye. Som familie er det viktig at vi kan bruke dager sammen, bare oss. Snakke, leke og kose oss.

Men så blir det Kuala Lumpur igjen, denne gangen på skikkelig. Nå skal vi ha fem dager med shopping og fornøyelsespark, grottevandring og bestigning av tvillingtårn. Når dette er gjennomført er vi sikkert klare for å vende nesa hjemover.

19. juli kl 23.55 tar flyet av fra flyplassen i KL og 11.30 dagen etter er vi forhåpentligvis på norsk jord igjen. Dette blir så innholdsrikt, at vi aldri har vært med på lignende.

Utrustning

I går hadde vi siste Huskirke-samling før vi reiser. Det er en gruppe på tolv, som samles annenhver uke. Denne gangen var det avslutning for sommeren og vi spiste godt, men best av alt, vi brukte tid til å lytte til Gud og be sammen.

For oss ble dette en sterk kveld. Vi fikk et kunnskapsord om hva som kunne vente oss, mens vi er på turen, og samtidig ble vi utrustet ved at vi ble bedt for. Det kan bli tøffe ting som møter oss, det er det ingen tvil om, men vi har en som går med oss i dette og som bærer oss.

En ting som har skjedd de siste dagene, er at moren til et av teammedlemmene har fått påvist kreft og vi vet ikke hvordan det kan utvikle seg. Vi ber om at tingene må legge seg til rette, men vi vet ikke hvilken utgang det kan få og når det kan skje. Selvfølgelig ønsker vi at hun skal bli frisk.

I møte med dette kjenner vi på en uro, men samtidig en trygghet. Vi går ikke alene. Bli gjerne med og be for denne situasjonen.

Våre medvandrere

Vi har fått oss medvandrere. En medvandrer kan være en person som lytter, veileder og snakker med en som har ønsket dette. Vanligst er det at medvandringen pågår år etter år. De møtes en gang i ne og ny, eller kanskje enda sjeldnere. Det er også vanlig at medvanring er en avtale mellom to, men dette har vi nå prøvd å gjøre en vri på.

Anita og Hans har i fellesskap fått seg et vennepar med litt mer livserfaring som medvandrere. Det er kjempespennende. I høst snakket vi med M&P for første gang som våre medvandrere. Vi hadde fått forespørsel om å bli med på teamtur til Østen, men kjente at det var et stort skritt å ta. Det var nødvendig å snakke med noen. Etter den kvelden var det snudd ganske radikalt.

Hvis du har lest de andre innleggene på denne bloggen, så vet du hvordan det har gått.

Sist uke var det igjen tid for medvandring. Vi hadde store forventninger. Disse folka er så gode å snakke med. De ser våre utfordringer, våre bekymringer, våre tanker om tingene. Igjen fikk vi dele de små praktiske tingene vi står overfor, og viktige spørsmål. Hva skal vi pakke i? Må vi ta malariatabletter? Ungene gleder seg på forskjellig måte, hvordan takler vi det?

Noe hadde de svar på, noe hadde de tanker om. Andre ting ville de bidra med. Når vi igjen spør hvorfor vi skal reise på denne turen, så hjelper de oss å sette fokus. Det var så godt!

Da kvelden gikk til sin ende, bad de for oss, og på en måte sendte oss ut igjen.

Jeg ønsker å berømme folk som tar seg tid til andre på denne måten. De gir av sin egen tid til andre, til noen som trenger noe av deres livserfaring og støtte. M&P gir - uten vederlag - bare av godhet.

Nå er det blitt slik at vi skal få låne en koffert til turen og dessuten så ville M sende med oss noen hoppetau, slik at det kan bli enklere for oss å få kontakt med lokale barn i Medan eller i Chhuk. Fantastisk!

Skriv din historie

En hovedoverskrift for turen blir: History Makers. Fant en sang som går rett inn i dette temaet. Du må gjerne høre IMPULS 06 synge den. Teksten går slik:

Lær meg å telle dagene jeg har
At hver begynnelse en slutt vil ta
La disse år og dager som jeg lever
Bli mer enn egne tilfredsstillelser
Fullfør det du skapte meg til å bli

Jeg lever ikke lenger for meg selv
Men for deg Jesus, du er min venn og Herre
Så la din vilje skje, ditt rike komme
På hvert ett sted du fører meg i livet
Fullfør det du skapte meg til å bli

SKRIV DIN HISTORIE MED MITT LIV, MED MITT LIV
SKRIV DIN HISTORIE MED MITT LIV, MED MITT LIV

Gud, jeg vet det koster
Å leve helt og fullt for deg
Men ta mitt liv, ta alt jeg er
Og la din vilje skje med meg

SKRIV DIN HISTORIE MED MITT LIV, MED MITT LIV
SKRIV DIN HISTORIE MED MITT LIV, MED MITT LIV

Flott sang.

Pakkeforberedelser

26. juni reiser vi fra Sola, om Amsterdam til Kuala Lumpur og videre til Medan, Sumatra. Den siste tiden har vårt fokus vært i Kambodsja. Vi gleder oss til å møte Normisjon sin kontaktperson, pastoren i Chhuk og menigheten der. Forventningene er store, men vi blir litt ydmyke med tanke på det vi skal utrette.



Men før vi kommer dit skal vi være 5-6 dager på Sumatra. Vi skal møte Silje, Ole Morten og Martin, som bor der og gjennomføre barnelederkonferansen sammen med 40-50 lokale søndagsskoleledere. Det blir fantastisk. Vi har fått en utrolig mulighet.



Innimellom øver vi nå på stoffet vi skal undervise, lærer sangene vi skal øve inn med folka der og samler på triks vi kan oppnå kontakt med lokalbefolkningen med.



Skulle forresten ha kjøpt en koffert... Vi skal ha med oss en del ting vi kan gi bort, ja og så må jo Løven være med. Løven er maskotten til Kongeriket, og han vil svært gjerne komme litt nærmere hjemlige trakter. Kanskje møter han noen artsfrender?



Det mest spennende vi skal ha med oss er kanskje Evangcubene. Det er små kuber med bilder, som viser evangeliet fra A til Å. Disse fungerer godt til evangelisering og gjerne i et en-til-en-møte. Alle deltakerne som kommer på konferanse skal få en slik å ta med seg hjem. Tenk hva den kan bety...


Hva pakking angår; det blir nok administratorens hovedansvar. Bukser, shortser, skjørt og t-skjorter. Myggnett, kull, Idoform og myggolje. Heldigvis kan vi ha med oss 20 kg hver. Da skal vi nok få med oss det meste.

Undervisningen

Nå er undervisningen til barnelederkonferansene klar. Det startet for en del uker siden. Anita og Hans satte seg ned noen kvelder og laget en grov oversikt. Vi fikk godkjenning fra resten av teamet og kunne gå igang med en utfyllende skisse for hva undervisningen kunne inneholde. Det begynte å ta form.

Hva var viktig for oss i denne fasen? Jo, å dele noe av det vi selv har lært ved å gå å kurs og seminarer, noe av det vi selv har erfart ved å drive målrettet barnearbeid i vel tre år. Sist, men ikke minst var det viktig at vi kunne sette mot i andre barneledere, til å fortsette å fortelle de gode nyhetene om Jesus.

Etter at denne skissen var godkjent, fordelte vi temaene oss imellom. Vi skulle skrive det fullt ut, slik at det ble vårt eget. De fleste av oss er ikke så språkmektige, så vi skrev det på norsk og fikk Elisabet til å oversette. Det var en stor jobb! Takk, Elisabet! Til slutt ble undervisningen sendt til Sumatra og Kambodsja, for videre oversettelse til lokale språk.

Det var enormt spennende å sette ord på ting og temaer som i en lengre periode bare har ligget i bakhodet. Det var inspirerende å ta tak i nye ting, som vi ikke har gjort eller gjort bra nok, for å dele med noen som ikke har hørt om denne måten å drive søndagsskolearbeid.

I grove trekk tar undervisningen for seg hvorfor vi skal drive søndagsskole og hvordan vi kan gjøre det. Hva kjennetegner søndagsskoler som lykkes og barna som har gått der? Hva skal vi gjøre for å få ledere, og få lederne til å stå i tjenesten en lengre periode? Hva kjennetegner vår søndagsskole?

I tillegg til dette kommer vi til bruke mye tid til samtale, gruppeoppgaver, og dessuten vise eksempler fra undervisning vi bruker. Pastor Terry kommer til å stå for åndelig utrustning og forbønn.

Hele undervisningen på engelsk ligger på Norkirken, Sandnes sine hjemmesider, og du kan bruke denne linken for å finne den: http://www.norkirken.com/content/view/445/1/lang,no/

K'en

Det er K'en som har skylden og æren for at vi reiser på misjonstur til sommeren. Han har lenge vist interesse for annerledes ting - smaker, farger, figurer. En kreativ liten gutt. Men det var et besøk vi hadde av familien Andersen i fjor vår, som satte fart i misjonstrangen. Hvorfor kan ikke vi også gjøre noe slik? Reise ut som misjonærer?

K'en gikk nok og tenkte mye på dette, og vi kunne jo besøke misjonærvennene i Ecuador. Etter at han hadde delt tankene sine med nabojenta, fikk vi et spørsmål fra faren hennes om vi skulle til utlandet og bli millionærer.

For oss voksne var det ikke særlig aktuelt. Verken å bli millionærer eller misjonærer. Hva skulle vi gjøre i bushen? Vi kunne ikke brukes til noe utenfor vårt lands grenser. Men tanken var sådd, den måtte bare få lov til å spire, gro, vokse før dette kunne bli noe av.

K'en hadde tankene i seg hele tiden, han. Mer eller mindre synlig for oss, men de var der. Da vi voksne hadde fått forespørsselen om vi kunne tenke oss å være med på en tur til Sumatra og Kambodsja, var han den enkleste å lufte tanken for. Han drømte om kinahatt og nudler med en gang.

Slik har det fortsatt: K'en er klar, har nesten reist. På gudstjenesten i dag skulle han intervjues om tankene sine. Det ble nok litt skummelt, men pastor Terry formidlet svarene for ham, og de kan du lese på denne linken. http://www.norkirken.com/content/view/447/1/lang,no/ . Jeg ble litt rørt, må bare innrømme det.

Inspirasjon

Ting skjer! Vi begynner å kjenne på pulsen at vi snart skal ut på familiens STORE ekspedisjon. Denne uka var teamet vårt samlet igjen. Vi har forresten hatt mange samlinger. Noen for å klargjøre forventninger, andre for å klargjøre undervisningen vi skal ha. Det har vært kjempespennende, det er jo ikke alle vi kjenner like godt. Vi fem i familien kjenner hverandre ganske godt etterhvert, men de tre andre kjenner vi bare fra menigheten og ikke som reisekamerater.

De andre tre er AK, som vi kjenner fordi hun har vært med i Kongeriket de to siste årene. Elisabet har også vært med der en stund, men vi har alikevel ikke hatt så mye med hverandre å gjøre. Pastor Terry har H'en blitt ganske godt kjent med etter noen fotballkamper med Start og gode samtaler ellers. Så teamet er altså på åtte mer eller mindre nervøse Østen-farere.

Men denne uken hadde vi et møte, som gjorde at vi nå drømmer om turen, gleder oss mer og har fått bokstavelig talt mer bilde av hva som kan møte oss. Vi fikk besøk av ei jente ved navn Ingrid Elisabeth. Hun har denne vinteren brukt fire uker sammen med et team fra IMI-kirken sin bibelskole, Acta, i Kambodsja. Hun var full av inntrykk og fortellerglede og viste oss hundrevis av bilder fra sin tur (ja det var ikke langt i fra). Men det var veldig kjekt og veldig inspirerende.

Hun fortalte om maten, dusjen, kirken, plaststolene, myggnettet, pengene, vaksinen, S-21 fengslet, knivene, varmen, firfislene(men det var bare så vidt), men mest om menneskene. De var så hjertelige, varme, åpne, lette å komme i kontakt med. Det var tydelig det hadde gjort inntrykk på henne.

Det var helt fantastisk for oss å møte noen som har vært akkurat dit vi skal (for de fleste i verden: middle of nowhere). Kvelden gav oss bare et nytt ønske om å komme oss avgårde, men det er visst mye som skal skje før det.

På søndag skal vi vaksineres...

Reiserute

Nå er det klart. Den lange flyreisen er betalt (den kjentes på pungen), og vi kan bare begynne å glede oss. Det er ikke tvil om at selve flyreien kommer til å bli en slitsom affære. Les bare videre: Stavanger - Amsterdam - Kuala Lumpur - Medan - Kuala Lumpur - Phnom Phen - Kuala Lumpur - Tioman - Kuala Lumpur - Amsterdam - Stavanger. Ja, det skulle vel være alt.

Vi har heldigvis noen gode stopp underveis. Et døgn her og noen timer der. Og best av alt: Vi får store opplevelser de dagene vi skal være i ro.

Fikk nettopp mail fra Sumatra. Der skal vi ha to dagers konferanse på et leirsted 40 minutter fra Medan. Søndagen skal vi på en gudstjeneste, enten engelskspråklig eller lokal indonesisk. Så bærer det ut i jungelen. Der venter en av verdens to stammer av orangutanger på oss. Noen av oss ser veldig fram til det.

Når vi kommer til Kambodsja skal vi langt ut på landsbygda. Det tar cirka tre timer med lastebil fra Phnom Phen, men det er ikke godt å si hvor langt det er i kilometer. I landsbyen Chhuk (ikke klag på stavemåten) skal vi igjen ha to dager med konferanse og bo på stedets eneste gjestehus. Vi er spente på hvordan det blir.

History maker

Vi har en drøm for turen vår. Tenk om vi kan få bety en forskjell. Tenk om det vi gjør på Sumatra og i Kambodsja skaper historie...

Særlig Kambodsja har en historie som stinker. Røde Khmer slettet i løpet av noen få år på 70-tallet, ut ca 1 million av sine egne landsmenn. Dette satte fryktelige spor i folket. De sliter ennå.

I blant annet Sør-Afrika har folket kommet seg videre fordi de har tatt oppgjør med fortidens grusomheter. I Kambodsja har de ikke fått til dette, fordi de tenker at forbryterne får sin straff i det neste livet, der de på grunn av sin dårlige karma blir født som en mus eller en slange. De kristne tenker annerledes og har ekstremt behov for å komme seg videre. De vil skape en ny historie.

Vi kan sikkert ikke gjøre store underverker mot denne gamle historien, men vi kan være med og reise opp ledere i et lokalsamfunn, som kan bringe videre et godt budskap til sine nære. Folk i Kambodsja har et ekstremt behov for å bli History makers.

På Sumatra er situasjonen annerledes. Der lever de i det mest folkerike muslimske landet i verden. For tiden er det snakk om at trosfriheten innskrenkes, og det er på gang en lov om at de ikke kan samles i sine menigheter. Presset fra omverdenen er stort, og de utruster seg for det som kan komme.

Som en liten brikke i dette, kommer vi for å utruste barneledere, som igjen skal sette en ny generasjon i stand til å dele det gode budskap. De vil forme historien og sine omgivelser.

Vi blir ganske små i dette spillet. Vi blir ydmyke når vi ser på de store linjene. Heldigvis skal vi ikke gjøre dette alene.

Til slutt; History Maker av delirious?
Is it true today that when people pray
Cloudless skies will break
Kings and queens will shake
Yes it`s true and I belive it
I`m living for you

Is it true today that when people pray
We`ll see dead man rise
And blind set free
Yes it`s true and I believe it
I`m living for you

I`m gonna be a history maker in this land
I`m gonna be a speaker of truth to all mankind
I`m gonna stand, I`m gonna run
Into your arms, into your arms again
Into your arms, into your arms again

Well it`s true today that when people stand
With the fire of God, and the truth in hand
We`ll see miracles, we`ll see angels sing
We`ll see broken hearts making history
Yes it`s true and I belive it
We`re living for you

Fobier...

Hei igjen!

Vi har begynt å tenke på fobiene i forbindelse med turen vi skal på. En av oss er redd for at flyet skal bli kapret og ende en plass vi ikke vil. Terrorfaren kan jammen ryste store som små. Vi har hørt at doene i Kambodsja er et kapittel for seg selv. Stådo? Ja! Lukt? Ja! Udyr? Ikke utenkelig! Det blir en utfordring. Klask, klask, klask oppover veggene. Søte? Ikke for oss som før har sett en stor hvit en rase rundt på et hotell på Kreta. Disse skal til sommeren bli våre kjærkomne venner. Tro det, eller ei. Firfislene spiser mygg, som ihvertfall ikke blir en del av vennekretsen i Kambodsja. Gekko! Store slamper av noen øgler, som det visstnok skal være en del av på Tioman. Halvannen meter med forhistorisk kryp høres skremmende ut, men de skal visst være ganske skvetne av seg. Nå er ikke rotter og dårlig hygeniske forhold nevnt, men det er sikkert andre ting vi kommer til å møte på.

Men dette er jo bare litt av turen. Vi gleder oss, og nå begynner noe av undervisningen å komme på plass, selv om det er noen timer igjen med arbeid.

Vi skal på tur

Dette er familien Dysthe sin blog. Hvorfor blog fra en helt vanlig familie? Ikke fordi hverdagen vår er så veldig fantastisk, men fordi vi skal gjøre noe til sommeren som for oss er fantastisk. Vi skal på tur. Vi skal besøke tre land i Asia, som vi nesten bare før har hørt om, uten å tenke mer over det. Nemlig Indonesia, Kambodsja og Malaysia. Det blir spennende!
Grunnen til at vi legger ut på denne reisen er at menigheten vi går i, Norkirken Sandnes, stadig oppmuntrer til misjon, fordi det er vårt oppdrag og privilegium som kristne. Så da det bød seg en mulighet for oss til delta som undervisere på to konferanser om søndagsskolearbeid, sa vi ja - etter uker med tanker og bønner.
På denne blogen kan du lese om forberedelsene vi gjør for å reise, tre barn og to voksne. Du kan få innblikk i undervisningen vi skal dele, vaksinene vi må ta, pakkingen og forberedelsesmøtene. Når vi setter oss på flyet 26. juni kan du bli med på reisen via dette mediet, hvis vi da klarer å oppdatere det i tilstrekkelig grad.
Så da leses vi etterhvert. Ber du? Be gjerne for forberedelsene, undervisningen, det usikre, ungene, sykdommer som kan forringe turen, flyreisen og alt som Gud kan holde sin hånd over.