Skriv din historie

En hovedoverskrift for turen blir: History Makers. Fant en sang som går rett inn i dette temaet. Du må gjerne høre IMPULS 06 synge den. Teksten går slik:

Lær meg å telle dagene jeg har
At hver begynnelse en slutt vil ta
La disse år og dager som jeg lever
Bli mer enn egne tilfredsstillelser
Fullfør det du skapte meg til å bli

Jeg lever ikke lenger for meg selv
Men for deg Jesus, du er min venn og Herre
Så la din vilje skje, ditt rike komme
På hvert ett sted du fører meg i livet
Fullfør det du skapte meg til å bli

SKRIV DIN HISTORIE MED MITT LIV, MED MITT LIV
SKRIV DIN HISTORIE MED MITT LIV, MED MITT LIV

Gud, jeg vet det koster
Å leve helt og fullt for deg
Men ta mitt liv, ta alt jeg er
Og la din vilje skje med meg

SKRIV DIN HISTORIE MED MITT LIV, MED MITT LIV
SKRIV DIN HISTORIE MED MITT LIV, MED MITT LIV

Flott sang.

Pakkeforberedelser

26. juni reiser vi fra Sola, om Amsterdam til Kuala Lumpur og videre til Medan, Sumatra. Den siste tiden har vårt fokus vært i Kambodsja. Vi gleder oss til å møte Normisjon sin kontaktperson, pastoren i Chhuk og menigheten der. Forventningene er store, men vi blir litt ydmyke med tanke på det vi skal utrette.



Men før vi kommer dit skal vi være 5-6 dager på Sumatra. Vi skal møte Silje, Ole Morten og Martin, som bor der og gjennomføre barnelederkonferansen sammen med 40-50 lokale søndagsskoleledere. Det blir fantastisk. Vi har fått en utrolig mulighet.



Innimellom øver vi nå på stoffet vi skal undervise, lærer sangene vi skal øve inn med folka der og samler på triks vi kan oppnå kontakt med lokalbefolkningen med.



Skulle forresten ha kjøpt en koffert... Vi skal ha med oss en del ting vi kan gi bort, ja og så må jo Løven være med. Løven er maskotten til Kongeriket, og han vil svært gjerne komme litt nærmere hjemlige trakter. Kanskje møter han noen artsfrender?



Det mest spennende vi skal ha med oss er kanskje Evangcubene. Det er små kuber med bilder, som viser evangeliet fra A til Å. Disse fungerer godt til evangelisering og gjerne i et en-til-en-møte. Alle deltakerne som kommer på konferanse skal få en slik å ta med seg hjem. Tenk hva den kan bety...


Hva pakking angår; det blir nok administratorens hovedansvar. Bukser, shortser, skjørt og t-skjorter. Myggnett, kull, Idoform og myggolje. Heldigvis kan vi ha med oss 20 kg hver. Da skal vi nok få med oss det meste.

Undervisningen

Nå er undervisningen til barnelederkonferansene klar. Det startet for en del uker siden. Anita og Hans satte seg ned noen kvelder og laget en grov oversikt. Vi fikk godkjenning fra resten av teamet og kunne gå igang med en utfyllende skisse for hva undervisningen kunne inneholde. Det begynte å ta form.

Hva var viktig for oss i denne fasen? Jo, å dele noe av det vi selv har lært ved å gå å kurs og seminarer, noe av det vi selv har erfart ved å drive målrettet barnearbeid i vel tre år. Sist, men ikke minst var det viktig at vi kunne sette mot i andre barneledere, til å fortsette å fortelle de gode nyhetene om Jesus.

Etter at denne skissen var godkjent, fordelte vi temaene oss imellom. Vi skulle skrive det fullt ut, slik at det ble vårt eget. De fleste av oss er ikke så språkmektige, så vi skrev det på norsk og fikk Elisabet til å oversette. Det var en stor jobb! Takk, Elisabet! Til slutt ble undervisningen sendt til Sumatra og Kambodsja, for videre oversettelse til lokale språk.

Det var enormt spennende å sette ord på ting og temaer som i en lengre periode bare har ligget i bakhodet. Det var inspirerende å ta tak i nye ting, som vi ikke har gjort eller gjort bra nok, for å dele med noen som ikke har hørt om denne måten å drive søndagsskolearbeid.

I grove trekk tar undervisningen for seg hvorfor vi skal drive søndagsskole og hvordan vi kan gjøre det. Hva kjennetegner søndagsskoler som lykkes og barna som har gått der? Hva skal vi gjøre for å få ledere, og få lederne til å stå i tjenesten en lengre periode? Hva kjennetegner vår søndagsskole?

I tillegg til dette kommer vi til bruke mye tid til samtale, gruppeoppgaver, og dessuten vise eksempler fra undervisning vi bruker. Pastor Terry kommer til å stå for åndelig utrustning og forbønn.

Hele undervisningen på engelsk ligger på Norkirken, Sandnes sine hjemmesider, og du kan bruke denne linken for å finne den: http://www.norkirken.com/content/view/445/1/lang,no/

K'en

Det er K'en som har skylden og æren for at vi reiser på misjonstur til sommeren. Han har lenge vist interesse for annerledes ting - smaker, farger, figurer. En kreativ liten gutt. Men det var et besøk vi hadde av familien Andersen i fjor vår, som satte fart i misjonstrangen. Hvorfor kan ikke vi også gjøre noe slik? Reise ut som misjonærer?

K'en gikk nok og tenkte mye på dette, og vi kunne jo besøke misjonærvennene i Ecuador. Etter at han hadde delt tankene sine med nabojenta, fikk vi et spørsmål fra faren hennes om vi skulle til utlandet og bli millionærer.

For oss voksne var det ikke særlig aktuelt. Verken å bli millionærer eller misjonærer. Hva skulle vi gjøre i bushen? Vi kunne ikke brukes til noe utenfor vårt lands grenser. Men tanken var sådd, den måtte bare få lov til å spire, gro, vokse før dette kunne bli noe av.

K'en hadde tankene i seg hele tiden, han. Mer eller mindre synlig for oss, men de var der. Da vi voksne hadde fått forespørsselen om vi kunne tenke oss å være med på en tur til Sumatra og Kambodsja, var han den enkleste å lufte tanken for. Han drømte om kinahatt og nudler med en gang.

Slik har det fortsatt: K'en er klar, har nesten reist. På gudstjenesten i dag skulle han intervjues om tankene sine. Det ble nok litt skummelt, men pastor Terry formidlet svarene for ham, og de kan du lese på denne linken. http://www.norkirken.com/content/view/447/1/lang,no/ . Jeg ble litt rørt, må bare innrømme det.

Inspirasjon

Ting skjer! Vi begynner å kjenne på pulsen at vi snart skal ut på familiens STORE ekspedisjon. Denne uka var teamet vårt samlet igjen. Vi har forresten hatt mange samlinger. Noen for å klargjøre forventninger, andre for å klargjøre undervisningen vi skal ha. Det har vært kjempespennende, det er jo ikke alle vi kjenner like godt. Vi fem i familien kjenner hverandre ganske godt etterhvert, men de tre andre kjenner vi bare fra menigheten og ikke som reisekamerater.

De andre tre er AK, som vi kjenner fordi hun har vært med i Kongeriket de to siste årene. Elisabet har også vært med der en stund, men vi har alikevel ikke hatt så mye med hverandre å gjøre. Pastor Terry har H'en blitt ganske godt kjent med etter noen fotballkamper med Start og gode samtaler ellers. Så teamet er altså på åtte mer eller mindre nervøse Østen-farere.

Men denne uken hadde vi et møte, som gjorde at vi nå drømmer om turen, gleder oss mer og har fått bokstavelig talt mer bilde av hva som kan møte oss. Vi fikk besøk av ei jente ved navn Ingrid Elisabeth. Hun har denne vinteren brukt fire uker sammen med et team fra IMI-kirken sin bibelskole, Acta, i Kambodsja. Hun var full av inntrykk og fortellerglede og viste oss hundrevis av bilder fra sin tur (ja det var ikke langt i fra). Men det var veldig kjekt og veldig inspirerende.

Hun fortalte om maten, dusjen, kirken, plaststolene, myggnettet, pengene, vaksinen, S-21 fengslet, knivene, varmen, firfislene(men det var bare så vidt), men mest om menneskene. De var så hjertelige, varme, åpne, lette å komme i kontakt med. Det var tydelig det hadde gjort inntrykk på henne.

Det var helt fantastisk for oss å møte noen som har vært akkurat dit vi skal (for de fleste i verden: middle of nowhere). Kvelden gav oss bare et nytt ønske om å komme oss avgårde, men det er visst mye som skal skje før det.

På søndag skal vi vaksineres...

Reiserute

Nå er det klart. Den lange flyreisen er betalt (den kjentes på pungen), og vi kan bare begynne å glede oss. Det er ikke tvil om at selve flyreien kommer til å bli en slitsom affære. Les bare videre: Stavanger - Amsterdam - Kuala Lumpur - Medan - Kuala Lumpur - Phnom Phen - Kuala Lumpur - Tioman - Kuala Lumpur - Amsterdam - Stavanger. Ja, det skulle vel være alt.

Vi har heldigvis noen gode stopp underveis. Et døgn her og noen timer der. Og best av alt: Vi får store opplevelser de dagene vi skal være i ro.

Fikk nettopp mail fra Sumatra. Der skal vi ha to dagers konferanse på et leirsted 40 minutter fra Medan. Søndagen skal vi på en gudstjeneste, enten engelskspråklig eller lokal indonesisk. Så bærer det ut i jungelen. Der venter en av verdens to stammer av orangutanger på oss. Noen av oss ser veldig fram til det.

Når vi kommer til Kambodsja skal vi langt ut på landsbygda. Det tar cirka tre timer med lastebil fra Phnom Phen, men det er ikke godt å si hvor langt det er i kilometer. I landsbyen Chhuk (ikke klag på stavemåten) skal vi igjen ha to dager med konferanse og bo på stedets eneste gjestehus. Vi er spente på hvordan det blir.