K'en

Det er K'en som har skylden og æren for at vi reiser på misjonstur til sommeren. Han har lenge vist interesse for annerledes ting - smaker, farger, figurer. En kreativ liten gutt. Men det var et besøk vi hadde av familien Andersen i fjor vår, som satte fart i misjonstrangen. Hvorfor kan ikke vi også gjøre noe slik? Reise ut som misjonærer?

K'en gikk nok og tenkte mye på dette, og vi kunne jo besøke misjonærvennene i Ecuador. Etter at han hadde delt tankene sine med nabojenta, fikk vi et spørsmål fra faren hennes om vi skulle til utlandet og bli millionærer.

For oss voksne var det ikke særlig aktuelt. Verken å bli millionærer eller misjonærer. Hva skulle vi gjøre i bushen? Vi kunne ikke brukes til noe utenfor vårt lands grenser. Men tanken var sådd, den måtte bare få lov til å spire, gro, vokse før dette kunne bli noe av.

K'en hadde tankene i seg hele tiden, han. Mer eller mindre synlig for oss, men de var der. Da vi voksne hadde fått forespørsselen om vi kunne tenke oss å være med på en tur til Sumatra og Kambodsja, var han den enkleste å lufte tanken for. Han drømte om kinahatt og nudler med en gang.

Slik har det fortsatt: K'en er klar, har nesten reist. På gudstjenesten i dag skulle han intervjues om tankene sine. Det ble nok litt skummelt, men pastor Terry formidlet svarene for ham, og de kan du lese på denne linken. http://www.norkirken.com/content/view/447/1/lang,no/ . Jeg ble litt rørt, må bare innrømme det.