Våre medvandrere

Vi har fått oss medvandrere. En medvandrer kan være en person som lytter, veileder og snakker med en som har ønsket dette. Vanligst er det at medvandringen pågår år etter år. De møtes en gang i ne og ny, eller kanskje enda sjeldnere. Det er også vanlig at medvanring er en avtale mellom to, men dette har vi nå prøvd å gjøre en vri på.

Anita og Hans har i fellesskap fått seg et vennepar med litt mer livserfaring som medvandrere. Det er kjempespennende. I høst snakket vi med M&P for første gang som våre medvandrere. Vi hadde fått forespørsel om å bli med på teamtur til Østen, men kjente at det var et stort skritt å ta. Det var nødvendig å snakke med noen. Etter den kvelden var det snudd ganske radikalt.

Hvis du har lest de andre innleggene på denne bloggen, så vet du hvordan det har gått.

Sist uke var det igjen tid for medvandring. Vi hadde store forventninger. Disse folka er så gode å snakke med. De ser våre utfordringer, våre bekymringer, våre tanker om tingene. Igjen fikk vi dele de små praktiske tingene vi står overfor, og viktige spørsmål. Hva skal vi pakke i? Må vi ta malariatabletter? Ungene gleder seg på forskjellig måte, hvordan takler vi det?

Noe hadde de svar på, noe hadde de tanker om. Andre ting ville de bidra med. Når vi igjen spør hvorfor vi skal reise på denne turen, så hjelper de oss å sette fokus. Det var så godt!

Da kvelden gikk til sin ende, bad de for oss, og på en måte sendte oss ut igjen.

Jeg ønsker å berømme folk som tar seg tid til andre på denne måten. De gir av sin egen tid til andre, til noen som trenger noe av deres livserfaring og støtte. M&P gir - uten vederlag - bare av godhet.

Nå er det blitt slik at vi skal få låne en koffert til turen og dessuten så ville M sende med oss noen hoppetau, slik at det kan bli enklere for oss å få kontakt med lokale barn i Medan eller i Chhuk. Fantastisk!